INVITASJON
Oslofjorden Kunstsenter har gleden av å invitere deg / dere til åpning av utstillingen » Ro meg innover i drømmen» Lørdag 4 september kl. 13.00.
Kunstneren Gro Mukta Holter viser sine nyeste bilder hvor hun tar opp eksistensielle spørsmål. Vårt behov for trygghet og omsorg satt i kontrast til å være forlatt og uten nærhet, noe kunstneren selv har opplevd som barnehjemsbarn sitt første leveår. » Kan man vite hva drømmer er hvis ingen har fortalt deg at de finnes? Eller kan man savne kjærlighet om man aldri har opplevd det?» Med disse spørsmålene i bagasjen, som ikke kan besvares, har kunstneren senere vært opptatt av hukommelse, identitet og minner. Dette er sentralt i Gro Mukta Holter sin kunst. Hun har stilt ut flere ganger i galleriet i Drøbak, og har et stort og begeistret publikum.
Utstillingen åpner med en samtale mellom Gro og kunsthistoriker Mette Torstensen.
Du er hjertelig velkommen til åpningen!
Vi følger smittevernsregler. Utstillingen varer til 19 . september, åpent tor.- søndag 12.00-16.00 www.oslofjordkunst.no
Adresse: Lindtruppbakken 11, Drøbak Rett ved stor parkeringsplass
Mvh Oslofjorden Kunstsenter Elisabeth Frøberg
Del gjerne invitasjonen med dine venner:)
Har du spørsmål om priser på de nye maleriene eller er det noe annet du lurer på? ta kontakt
Ro meg innover i drømmen
Som barn oppdager vi verden og vi må tilnærme oss kunnskap om den for å overleve. Vi er avhengige av omsorg, kjærlighet og trygghet for å utvikle oss. Dette er bakteppet for all min kunst.
Jeg opplevde ikke trygghet eller tilhørighet før jeg var ett år gammel, til da hadde jeg stort sett ligget alene
uten særlig fysisk kontakt eller nærhet til andre mennesker. Jeg var alene i verden, et forlatt spedbarn uten mulighet til å endre situasjonen jeg befant meg i. Ofte kan jeg undre meg over hva hjerne min tenkte der jeg var et nytt, lite menneske, overlatt til meg selv på et barnehjem. Hva drømte jeg om natten og hva slags bilder skapte jeg i fantasien? Kan man vite hva drømmer er hvis ingen har fortalt deg at de finnes, eller kan man savne kjærlighet hvis man ikke vet hva det er? Med disse spørsmålene i bagasjen, som ikke kan besvares, har jeg senere i livet vært opptatt av identitet, hukommelse og minner.
Jeg bestemte meg tidlig i livet for at det var gjennom kunsten jeg ville utforske og åpne opp for trangen til undringen jeg besitter,
og jo lenger jeg har holdt på, jo mer innser jeg at jeg er avhengig av dette rommet. For i dette rommet kan jeg utfolde og skape noe som ikke er virkelig, det realistiske opphører, men samtidig ønsker jeg å opprette nærhet fremfor avstand , en type visuell gjenkjennelse i kunsten jeg skaper. Motivene flyter frem til overflaten, som opp gjennom en elv av tanker, eller som en katalysator for minner.
Samtidig som vi lever i den våkne verden har vi alle en skjult verden inne i oss, som et univers av følelser skapt i hjernen. Der kan vi drømme, fantasere, reise og forestille oss de mest utrolige hendelser og steder som kan virke helt ekte for oss,
overgangen fra indre og ytre verden smelter sammen og kanskje er det helt nødvendig for oss for å kunne fungere?
Ro meg innover i drømmen er resultat av en tid der verden har vært lukket og pandemien har satt oss alle i ukjente situasjoner, disse dagene og årene blir til minner som vil føye seg i summen avlivet, identiteten og drømmene våre.
Jeg har nettopp kommet tilbake fra Italia der jeg bor og jobber halve tiden, jeg lager etsninger i et lite, gammeldags verksted. Forrige gang jeg jobbet der nede var pandemien påtroppende og fremtiden virket usikker, vi ante ikke alvoret eller omfanget som ventet. Denne gangen var det annerledes, stemningen bar preg av optimisme og håp! Det var en nesten kvelende varme som omringet meg der inne på verkstedet, men det gav meg næring og inspirasjon til tittelbildet, som er trykket i få eksemplarer kun til denne utstillingen.

De nye maleriene kan du se her:
















Så hyggelig Gro, takk for invitasjon.
Kan eller kan ikke, vet ikke. Men uansett hyggelig med invitasjon. Lykke til. ☺️🌻🌻