Gull i hverdagen

Da jeg fikk min første sykkel, en rød DBS trehjulsykkel, tidlig på 80-tallet, var det naturlig for meg å legge ut på oppdagelsesferd i nabolaget. Jeg likte å ringe på hos fremmede folk, hvis jeg syntes de hadde det fint i vinduet eller i hagen. Da spurte jeg om vi kunne ta en prat og kanskje jeg kunne få se hvordan de hadde det inne? Det var om mulig litt i frekkeste laget, men det føltes veldig naturlig og spennende. Det førte til mange glass med gøy-saft på ukjente kjøkken, eller kanskje en tørr vaffelkjeks på noens terrasse. Jeg elsket disse turene helt til min kloke storesøster oppdaget det, og syntes det var helt urimelig oppførsel, å drive med slik snoking hos fremmede folk.
Jeg holdt opp med den hobbyen da jeg arvet min første tohjulsykkel, en gul DBS kombi LUX, blytung og altfor stor, så da begrenset sykkelturene seg naturligvis.
Men da jeg flyttet hjemmefra, til Oslo, tidlig på 90-tallet, kjente jeg ingen og de første ukene før skolestart, syklet jeg rundt og forsøkte å orientere meg. Dette minnet litt om oppdagelserferdene som barn, og et av resultatene var et «gyllent møte», bokstavelig talt. Jeg banket på døra til en antikkbutikk, drevet av en polsk mann, som jobbet med forgylling og møbelrestaurering . Vi hadde noen fine samtaler om kunst og han fortalte meg om alle slottene han hadde arbeidet med i Krakow. En dag gav han meg en skatt, en hel bunke med «bladgull»! Jeg har hatt den med meg siden da, og i dag tok jeg den frem her på atelieret. Dette minnet om oppdagelses-turene mine tilhører en annen tid og er fint å tenke på nå, når hverdagen er så annerledes. Nye bekjentskaper er ikke like enkelt å oppleve og mange savner sosial interaksjon, som å motta en klem! Derfor laget jeg dette arbeidet, for å sende en forgylt-bladgull- klem til dere alle der ute! 💛 {bildet nr. 1, er et håndkolorert litografi, som heter «Du og jeg»  🤗 God uke hilsen Gro!