Publisert

«OKTOBER» separatutstilling på Galleri Fineart, Kragerø

«Oktober»

Gro Mukta Holter har sterke bånd til Kragerø da hun vokste opp med sine barndoms somre hos sin farmor og familie på Skarbo, familien på farssiden er fra Holter-skogen. Oldefaren drev Bjerketangen Båtbyggeri på Borteid og familien på morssiden hadde landsted på Holmen i Kragerøs skjærgård. Historier og minner fra Kragerø har betydd mye for Holters inspirasjon som billedkunstner og spesielt sommeroppholdene på kunst-leir for ungdommer på Jomfruland, tidlig 90-tallet, har satt preg på målet om å leve som billedkunstner.

Utstillingen «OKTOBER» viser ti nye malerier, samt et bredt utvalg av litografier. Holter viser også tegninger og et utvalg tidligere originalarbeider.

Velkommen til vernissage kl 12:00 lørdag 6 oktober!

Publisert

«Klangen av minner» på Galleri EKG juni 2018

«Årets Flagstad-festival kunstner er Gro Mukta Holter – en kunstner som har hatt stormkarriere i de siste årene. Utstillingen har fått tittelen «Klangen av minner». Vi kommer til å oppleve både malerier, tegninger og grafikk. Utstillingsåpning torsdag 14. Juni kl 18. Flagstad-festival program er lagt ut på nett. Merk spesielt gratis storkonser på Stortorget rett foran galleriet fredag den 15. Juni- se

Velkommen! Utstillingen vil vise helt nye malerier og ny grafikk.

Publisert

Separatutstilling- Kunstværket på Bærums Verk

Velkommen til utstilling

Lørdag 12. mai åpner Galleri Kunstværket på Bærums Verk utstilling med billedkunstner Gro Mukta Holter. Kunstneren selv vil være til stede kl. 13-15 åpningsdagen.

Utstillingen kan nytes helt til 10. Juni på Galleri Kunstværket.

«Magnolia storm» 120 x 40 cm

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Min helt» 70 x 50 cm solgt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert

Neste soloutstilling: Oslofjorden Kunstsenter

 

Lørdag 7 april åpner jeg soloutstilling på Oslofjorden Kunstsenter! Åpning vil være kl. 14:30 og kl 15:00 vil kunsthistoriker Mette Dybwad Thorstensen ha en åpningstale!

Jeg vil vise helt nye arbeider innen maleri og grafikk. Velkommen, jeg håper vi ses i vakre Drøbak.

 

 

Publisert

Iselin Shumba sin åpningstale av utstillingen ‘PUST’, Galleri FineArt 16. Nov 2017

Å PUSTe er det først vi gjør, å PUSTe er det siste vi gjør, å PUSTe er det ærligste vi gjør. For vi har vært der inne i mors liv, mest som et havdyr, men i motsetning til fisken er øynene våre gjenklistra, menneskefosteret ser innover, sinnsyke celler som insister på å bli til liv, som en harpun svever cellene ut mot mamma som kanskje går rundt å føler seg som, ja, en hval. Visste dere at et av verdens største mysterier er at vi ikke vet hvor eller hvordan hvalen parrer seg?

Men tilbake til pusten, eller egentlig så er ikke dette en avsporing, hvalen er like avhengig av pusten som oss mennesker. Det er nettopp pusten som gjør verden største dyr så sårbart, for hele tiden må hvalen til overflaten for å trekke luft. Puster den inn og ut med sine gigantlunger under vann, vil hvalen drukne momentant.

Og vi mennesker har nesten drept hvalen, i vår tid har vi stort sett jaktet hvalen for kjøtt og tran, men før vi mennesker begynte å pumpe olje opp fra havet og sanden var det hvalen som var den største, og første energivirksomheten. Det var hvaloljen som lyste opp byene, hvalolje som dannet byene, det var hvaloljen som styrte verdensbørsen.

Noen ganger er det som ikke er viktig, veldig viktig.. det er det jeg husker når jeg ser på bildene dine Gro.

Som barn er vi forhåpentligvis ikke konfrontert med denne dualiteten, og det er jo kanskje også derfor vi som barn har en årvåken tilhørlighet til verden som mange bruker resten av livet på å lengte tilbake til. Er det jeg holder på med nå viktig?

Dette spørsmålet står og hopper på trampoline i frontallappen hver gang jeg koser meg uten at det var planlagt.

Er det viktig det vi holder på med akkurat nå?

Vi som er samlet her nå?

En kvinnelig maler åpner en utstilling i den nordlige delen av verden…

I natt ble det sist bildet som var i privat eie, av Leonard da Vinchi solgt på auksjon hos Christies i New York, for 450 millioner $, noe som tilsvarer 3,7 milliarder norske kroner. Til sammenligning er det norske oljefondet på 5000 milliarder, men det tok verden veldig mange millioner år å lage denne oljen, da Vinchi kun 500 år, og dette er kun ét av bildene hans, og i tilegg, et av han mest ukjent.

En kvinnelig maler åpner en utstilling i den nordlig delen av verden…

Den kvinnelige anerkjente kunsten er et spedbarn, kvinner har selvsagt fra tidens morgen laget kunst, men de har ytterst sjeldent blitt anerkjent for den. Om fem hundre år er det kanskje et Gro Mukta Holter maleri man ser sprukket og sjeleliggjort av tidens tålmodighet på veggen i Louvre.

Jeg er sikker på at Munch hadde snudd seg i grava om han hadde fått nyss om produksjonskapasiteten din Gro.

Og om hundre år kommer det kanskje til å ligge et Mukta Holter museum vedsidenav det nye Munch museet. Vi vet ikke, men det er gøy å la visjonen vandre fritt. Og når jeg sier alt dette, så er det ikke noe meg og Gro har snakket om på forhånd, det er ene og alene jeg som snakker om hva bildene får meg til å tenker på…..

Eller faktisk tok det lang tid før  jeg klarte å tenke rundt bildene,

litt som om tanken holdt pusten og følelsene fikk blåser fritt, for når jeg lever jeg med inn i bildene dine Gro, så vet jeg stort sett ikke hvor jeg er. Noen viser riktignok spesifikke landskaper, men det er vanskelig å sjeldne et gitt klima. Er vi Norge eller er det enorme piletreet i et helt annet land? Og de fleste bildene har abstrakte omgivelser, man kan være hvor som helst, i et minne, i en drøm, i en fremtid, i seg selv eller andre. Men man er!

Og jeg vil være svulstig og si at øyeblikket vokser og blir større enn oss selv når vi tillater øyeblikket å få folde seg ut, og det er dette personene i bildene dine gjør. Tror jeg. For jeg vet ikke i hvilke øyeblikk de står, men det ser viktig ut, og det ser ut som de i et og samme øyeblikk omfavner og gir slipp. Det ser ut som fryktløse øyeblikk. Noen ganger vanskelig og kanskje vonde, men det ser ut som øyeblikk som er fritatt frykten. Og frykten, den styrer oss mennesker, men ofte er det ikke frykten for utilstrekkelighet som er størst, men frykten for hvor kraftfulle og grenseløse vi faktisk kan være, og når jeg sier grenseløs så tenker jeg på to ting: den mer vanlig tanken om det grenseløse mennesket, at det er helt rått hva vi mennesker kan få til, men også den grenseløse tanken om at vi hører sammen med alt som er her, at kroppene våre er en del av et gigantisk system, kroppene våre som fra først åndedrag jafser til seg fra felleseteren, lufta, også deler vi denne, kobler oss på, ubevist, men med hver inn og utpust, ut i det felles rommet, som plantene jobber døgnet rundt for å forsyne oss fra, en botanisk dans av felles bevissthet, og dette er ikke no new age greier, det er virkeligheten hvert sekund, helt til silketråden av åndedrettet ryker og alle minner

ligger gjemt, der

… heldigvis så husker kunsten for oss, heldigvis kan øyeblikk som er stanset i maling, frihet og farger få lov til å stå stille for å vokse, og bli større enn oss selv. For et bilde begynner der vi ser det, og jeg vet ingenting om hvor det slutter

Tusen Takk Kjære Gro og Gratulerer til deg og alle oss andre som er så heldig å få være her!

Takknemmelig og varme, 

Iselin Shumba 

på åpningen av ‘PUST’, Galleri FineArt 16. Nov 2017

Publisert

ÅPENT ATELIER LØRDAG 2 desember kl 12-16

Dette arbeidsåret har vært så utrolig fantastisk, hektisk og spennende! For å runde av vil jeg åpne og invitere til hyggelig julestue på mitt atelier lørdag 2. desember kl 12-16:00

Elsa og jeg har ryddet og funnet frem originaler, tegninger malerier og masse grafikk med og uten rammer. Jeg har noen helt nye malerier ferdig også, kom innom for å se hvordan jeg jobber!

Julen ringes inn hos forretninger og kafeer i nærmiljøet her på Sagene

VELKOMMEN til Dannevigsvei 18 a

«Blå skog» 30 x 30 cm

 

 

Publisert

Pressemelding og invitasjon PUST

pressemelding_holter

GRO MUKTA HOLTER – PUST
Maleri og papirarbeider
Galleri Fineart 16.–26. november 2017.
Åpning torsdag 16. november kl. 18
Utstillingen åpnes av skuespiller Iselin Shumba Dans ved Sigrid Vik

PRESSEMELDING
Galleri Fineart har igjen gleden av å presentere en separatutstilling med den folkekjære kunstneren Gro Mukta Holter.
Utstillingen Pust handler om de basale tingene i verden, som å puste og å leve. Gro Mukta Holter arbeider innenfor
et figurativt formspråk hvor tegningen er sentral.
Likevel har verkene noe nærmest utenomjordisk og svevende over seg. Fargeskalaene understreker hennes feminine og poetiske tilnærming med en vakker palett av pastell ispedd overraskende neonfarger. Hun tar utgangspunkt i hverdagslige situasjoner, gjerne kombinert med elementer fra biologi og botanikk.
Kunstneren henter inspirasjon fra japansk magisk realisme, naturen, bevegelse og de nære ting. Som hvordan lyset siles gjennom trekronene, en båts duving på stille hav, rytmer, klanger, mennesker i relasjoner, men også den uendelige still- heten. Et gjennomgående motiv i Holters billedunivers er det sovende barnet. – Roen og tilstanden av det å «bare være», som jo er en naturlig del av barns kroppsspråk, oppfatter jeg som veldig sårbart og utrolig vakkert, sier Gro Mukta Holter.
Holter er opptatt av kroppens mekanismer – derav utstillingens tittel, Pust. Fra vi trekker vårt første til vårt siste åndedrag er kroppens bevegelser, våre handlinger og beslutninger i
livet med på å påvirke pusten og omvendt. Med bakgrunn som danser vet Holter hvor viktig pusten er. Dansen og rytmen har hun tatt med seg inn i sitt billedunivers. Dans er pust satt i system, og for meg er det å male det samme som å puste, sier kunstneren. I samarbeid med danser Sigrid Vik har Holter laget en liten film som vil bli vist på utstillingen. Pust inneholder rundt 30 malerier og et lite utvalg papirarbeider.

Gro Mukta Holters arbeider har unik fortellerstemme som berører et bredt publikum idet verkene hennes formilder det nære og menneskelige som vi alle kjenner oss igjen i. Hun opplever daglig tilbakemeldinger på mail, sosiale medier og til og med brev fra mennesker i alle aldre som blir beveget og rørt av hennes bildeunivers.
Holter er innkjøpt av en rekke o entlige institusjoner og private samlere og har mottatt Statens Kunstnerstipend og Oslo Kommunes kunst og kulturstipend. Hun har utviklet prisvinnende kunst-designprosjekter internasjonalt og har opparbei- det seg et stort publikum på den nasjonale og internasjonale kunstscene de siste ti årene. •

FOR MER INFORMASJON:
Tonje Buer
Kurator / galleriansvarlig tlf. 93 67 67 98
Fineart AS
Pb 1945 Vika, 0125 Oslo
Besøksadresse: Filipstad Brygge 2
Tlf 22 01 24 20 Fax 22 01 24 40
www.fineart.no kundeservice@fineart.no

Publisert

PUST

«PUST» Maleri og grafikk. Galleri fineart 16-26. november 2017. Vernissage torsdag 16. kl 18:00 utstillingen åpnes av Iselin Shumba dans ved Sigrid Vik.

I denne utstillingen legger Holter vekt på den vektløse tilstanden alle kan kjenne seg igjen i, mellomrommet ved å være i bevisst og underbevisst tilstand.
Motivene er fortellende i malerier, tegninger og litografi og utstillingen viser arbeider som allegorisk kan oppfattes som kart eller poetiske refleksjoner inn til egne historier og til grenselandet der virkelighet møter minner og drømmer.

Holter er opptatt av kroppens mekanismer og derav utstillingens tittel, «Pust». Det første vi gjør i møte med verden er å trekke pusten og det siste vi gjør når vi forlater den er å trekke vårt siste åndedrag. Kroppens bevegelser, handlinger vi gjør og beslutninger vi tar i livet er med på å påvirke pusten og omvendt. Vi holder pusten når vi opplever noe er spennende, skremmende eller angstfylt og ikke minst når vi stresser, vi trekker pusten dypt når vi konserterer oss eller kjenner lettelse, ro, avslapping og glede. Pust er en refleks vi ikke kan styre eller stoppe, men vi kan jobbe med å være den oppmerksom.

Holter jobber med et figurativt billedspråk der tegningen ligger i bunn. Hun har utviklet sitt uttrykk over en ti-års periode der det feminine og for henne naturlige, spiller en sentral rolle. Fødsel, død og de ulike stadiene i livs-sirkelen er gjennomgående.
Holter kombinerer gjerne utsnitt av gjenkjennelige former fra biologi og botanikk med ulike hverdagslige situasjoner, hun ønsker å skape en dualitet som betrakteren inviteres inn i. Samtidig som de gjenkjennelige elementene ofte kan ha endrede, ulogiske proposisjoner, eksempelvis kan et insekt fremstå overlegent menneskets størrelse og på den måten uttrykke den skjøre balansen i naturen, der menneskets suverenitet kan forvike og miste sin posisjon. Holter vil pirke borti den ubehagelige tanken om at vi mennesker raskt endre vår plass øverst på næringskjeden hvis vi ikke jobber for et bedre samarbeid med naturen. Vi kan ikke ta noe for gitt for tilværelsen består av endringer og forgjengelighet. Holter maler lagvis og ofte dekker det vakre det vonde og grufulle eller omvendt, Holter kaller stilen en type magisk realisme som utspilles som narrative budskap. Meninger og symboler er ofte skjult under lag av sterk koloritt og store penselstrøk, men de som kjenner at de ser innover i motivene eller i seg selv, kan opplever å finne nøkkelen inn til undringens stier og trekke pusten..

«Når jeg jobber forsøker jeg å kjenne på energien i meg selv akkurat i øyeblikket, for hver idé, for hver strek og for hvert penselstrøk må jeg bevisstgjøre konsentrasjonen og fokusere intenst. Jeg har blitt bevisst på pusten fordi jeg tar meg selv i å holde pusten veldig mye når jeg jobber. Da jeg ble opptatt av hvor viktig det er å nettopp ikke gjøre det, men heller puste som om jeg skal holde meg flytende i vann eller forsøke å kjenne meg avslappet kan jeg etterhvert se at jeg klarer å yte mer.

Jeg henter all min inspirasjon fra naturen og ser på det menneskelige som en del av den. Vi har instinkter og vi søker mot å overleve, være trygge og være en del av flokken. Barn handler umiddelbart etter nettopp dette, derfor inspireres jeg av deres befriende kroppsspråk. Jeg stiller meg spørsmålet ved hvor, når og hvorfor endrer vi denne type frihet i «å bare være?» Er det historiene i dypet av oss som gjennom livet gjør oss anspente og usikre på oss selv, hvordan kan dette eventuelt endres? Kan vi bruke bevisstheten i oss og den udefinerte underliggende delen i oss virke sammen som terapeutiske instrumenter? Vi kan ikke skånes for livets motgang, sorg og død, men kan vi hjelpe oss selv med å bli mer bevisste på de små mellomrommene, de dype åndedragene der vi tilfører oksygen og bare hører vå egen hjerterytme?

Et barn som sover er et gjennomgående motiv i mange av mine arbeider, roen og tilstanden der ingen verdslige problemstillinger må håndteres, men kun søvnen og pusten får regjere.

Jeg har bakgrunn fra moderne ballett som jeg drev med aktivt i 18 år og jeg lar dans og bevegelse følge med meg inn i motivene, der jeg alltid jakter på rytmer.. Dans er pust satt i system og for meg er å male det samme som å puste.»

Publisert

16 november åpner jeg utstillingen «P U S T» på Galleri Fineart

Jeg har jobbet med denne utstillingen lenge og jeg gleder meg enormt til å vise dere resultatene! Mer info kommer her etterhvert, nå er det bare å henge i med å ferdig alle maleriene, tegningene og signere hundrevis av nye trykk!

Velkommen til vernissage kl 18 torsdag 16. november på Filipstad brygge, jeg håper at vi ses!

Publisert

Nye litografier i sepia-toner

Jeg er og blir en tegner, jeg liker å utfordre meg selv til å hele tiden å prøve å bli en bedre tegner, maler og grafiker. Det er dessverre veldig vanlig å bruke overføring, blåkopi-ark og denslags når man lager motivene i litosteinen. Dette har jeg ikke sans for, resultatet blir ofte stivt og lite levende, og man fjerner noe av det opprinnelige og organiske uttrykket i litografi-teknikken. Jeg har derfor i mange år utfordret meg selv til å tegne, øve og trene hver dag på å bli bedre, så jeg kan gå rett på sak og tegne grafikken uten noen hjelpemidler (og juks og fanteri som det svømmer over av i kunstverdenen, dessverre). Mange lager trykk raskt på pc og mac, printer ut, signerer og priser arbeidene opp i skyene og kaller det «original-grafikk», det burde det stilles spørsmål ved om er greit. Nettopp av disse grunnene synes jeg det er veldig viktig å fortelle om håndverket, at det er et fag og det krever mer enn et par apper, photoshop og en halvgod printer for å lage et ekte grafisk arbeide. Så takk til alle som kommer til meg og vil prate om kunst og teknikker og som ser ut til å verdsette at det er et stykke håndverk der det ligger et helt liv av øvelse bak.

Denne serien med sepia-fargede litografier laget jeg for å la tegningene stå rene og enkle, så selve streken kommer tydelig frem. Litografiene er laget på det fine verkstedet til Anders Fredriksen//Fredriksens Grafikk i Kristiansand

Motivformat 30 x 22 cm.
(Når trykket rammes inn vil målet være ca 52 x 43 cm, avhenging av rammevalg og passepartout)
Trykket på Arches Rives bomullspapir, 270 gram
Begrenset opplag på 100 stk.
Trykkene ligger i ARTshop

Ha en deilig høst alle sammen!