Publisert

Magisk realisme

Intervju av Lillian Reif i Magasinet Kunst 2017 utgave #3

Når billedkunstner Gro Mukta Holter skaper bildene sine, er det med inspirasjon fra japansk magisk realisme, naturen og bevegelse. Resultatet blir malerier som får hardbarka businessmenn til å gråte foran lerretet.
Aktuell
Pust hos Galleri Fineart 16.–26. november 2017. Utstillingen vil inneholde maleri og grafikk.
KUNST blir møtt i døren i et lokale på Sagene i Oslo som før har rommet et smultringbakeri, så en glassmester og så en kjolebutikk. Nå er det et atelier. Nærmere bestemt billedkunstner Gro Mukta Holters atelier. Maleriene står tett i spesialsnekrede hyller opp til taket, stablet langs vegger og på staffelier midt på gulvet.
– Jeg har omtrent åtte separatutstillinger i året, forteller Mukta Holter, – og prøver å produsere nye arbeider til hver utstilling, så det blir litt trangt her inne til tider. Det står uferdige malerier rundt oss på alle kanter. Malerier som venter på den siste touchen før kunstneren mener de er klare til å bli sendt ut i verden.
– Det er så fint å komme på utstillinger og snakke med publikum. Jeg elsker å høre om hva slags tanker og følelser maleriene mine har vekket i dem. Og ofte forteller folk meg de mest fantastiske historier om hva slags opplevelser de har rundt bildene mine. Det er som om kunsten min lever et eget liv der ute, helt uavhengig av meg.
Til tross for at maleriene hennes er forankret i et figurativt uttrykk, har bildene noe svevende og utenomjordisk over seg. Som om motivene er i ferd med å forlate lerretet og rommet vi befinner oss i. Fargeskalaen beveger seg i et spekter som nærmer seg pasteller, en beskrivelse man skal bruke med forsiktighet, for det finnes ikke noe søtladent over Mukta Holters bilder. Det er tydelig at hun er en god tegner; streken er trygg, og det kreves en stødig hånd når fettstiftene føres direkte på det malte lerretet.
– Jeg har alltid tegnet. Det skapende rommet ble et sted der jeg kunne få være i fred og være bare meg. Jeg hadde mitt eget galleri på rommet som barn. Hun smiler. – Mine foreldres venner kjøpte arbeider av meg allerede fra jeg var 10 år gammel, og det ga meg en slags selvtillit på at jeg kunne lage ting som folk ble berørt av. Jeg begynte å male oljemalerier da jeg var 12 år og hadde min første offisielle utstilling etter niende klasse, så dette er jo noe jeg alltid har holdt på med. Jeg drev også aktivt med dans, og mye av dansens presisjon og disiplin har jeg tatt med meg inn kunsten. Så det å jobbe kreativt har alltid ligget for meg.
Som 17-åring flyttet hun fra Tønsberg til Oslo for å begynne på Strykejernet kunstskole, så ble det tekstillinjen på Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Det var ingen selvfølge at det var maleriet som skulle bli hennes uttrykk. Les hele intervjuet her:

foto: Camilla Jensen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.